a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 #

lirik lagu gi slipp – fredrik høyer

når du skal skrive en tekst
og ser for deg en som lytter
i hvert fall litt
og blir stille
er det ikke no’ tomrom å fylle
gi slipp

når et hårstrå faller av
og du står der som “faen ta”
etter å ha dusja
og ser på det hårete håndkleet
og drar hånda gjennom håret
og angster for å bli skallete
og gammel og nå en alder der
ingen damer vil ta i deg med tang mer
og et enkelt hårstrå faller ned foran øyet ditt
og du står der naken vett
og gapende
og griper det
gi slipp

når du har stått bak disken i bokhandleren i åtte år
og studert ved siden av så godt det går
og en pensjonistdame som pleier å handle der kommer tilbake
og magan rumler for du ha’kke spist hele dagen
og det føles som om navlen din berører ryggraden
og hu’ gamle dama spør hvor de andre som pleier å jobbe her er hen
for hu’ stoler ikke helt på deg
og må snakke med noen som kan litt om bøker
og ser på deg som dum og kaller deg for gutt og ung
men du er treogtjue, og kunne vært trebarnsfar
og det er tre år siden fatteren din døde
og du føler at du snart har tatt imot nok faenskap til å snart være en mann
men du svarer sånn: “nei, jeg trur kanskje det kommer noen halv to
men jeg har også no’ boktips, jeg tror den boka her er god”
og hu’ svarer: “det hjelper ikke meg det, altså, du må vite, det hjelper ikke å tro”
og du må holde deg fast i disken for ikke å hoppe over og faen meg smacke dritten ut av a og b-tchslappe til du whiplasher deg litt
men du står der like høflig og like forbanna
for det er samma
gi slipp

når du nettopp er ferdig med trening
og ser at du har fått en melding
og at det er fra et navn som kiler i mellomgulvet i forelska spenning
og etter å ha lest den i endinga
og tenker sånn: skal jeg vente med et svar?
er det lurt å virke interessert eller må jeg være litt kostbar?
hvor lenge venter man egentlig på å svare på en melding?
spør du deg sjøl og bruker flere timer på en -n-lyse av det hun skrev
før du komponerer en sms som ligner mer et brev
og nøler med å trykke på send, men greier ikke å vente
for kanskje hun har glemt deg da eller har flere sjarmører i innboksen på lur
og du trykker send og angrer med en gang
faen, jeg skulle ha drøyd den allikevel
lurer på om hun svarer kvikt
og sjekker mobilen hvert femte minutt resten av dagen og i tre-fire dager til
ikke plag deg mer
gi slipp

når du er ute av deg sjæl og dritings
og trasker aleine asfaltveiene hjem i regnet
og alle de der greiene
og står og skjeiner og ringer på på dørterskelen hennes som en dørselger
et tristere syn enn å onanere til en død elsker
mens man ligger i en støvete seng og lager snøengel
og ring, ring, ringer på
ah, faen i helvete, gud bedre
det finnes bare hu’ her ene
jeg får aldri bedre
og vedder på jeg aldri får oppleve kjærlighet mere
kjære vene, hikk, jeg vil bare leve med henne, gi henne no’ bedre
klikk, et vindu åpner seg, og noen sier: “stikk
hjem og legg deg, jeg mener det
veit du hva klokka er, eller?”
og sola stod opp noen minutter senere
ikke dvel ved det
gi slipp

når du våkner opp og med en gang vil sove igjen
fordi du ikke orker å være våken
og gjemmer deg i lakenet
og hyller deg i tåken oppi huet og i kåken
og det er som om du gjorde no’, men ikke husker hva du gjorde
og det går aldri over, ikke over natta, ikke på en måned
og det kan ingen søvn, ingen dusj, ingen såpe, ingen kompis, ingen mor, ingen psykolog og ingen selvhjelpsmåte hjelpe deg med å cope
når du tror du aldri kommer over det
når du ser det som går vekk når du ser på det
når du ser svarte katter i hjørnet av øyet i mer enn en måned
når du ser mer enn en måne og alt begynner å snurre, snurre fortere og fortere
og kommer til å virvle opp i en sky
og du får lættis av alle sinnsyke ting som flyr forbi
og ser på klokka, viser 20:38
og det som føles som sju-åtte timer flyr forbi
og når du ser på klokka igjen seriøst tre år etterpå, så er den 20:39
når du er ute og candyflipper og tripper som en bandyk-eper
er du i mer enn tre verdener på en gang
og fortsatt i stand til å komme deg av t-banen
gå inn på rema-en og kjøpe en sandwichis av en ildsprutende demon
uten å le deg i hjel når du ser på ‘n
når du går ut av butikken igjen og ser han
og plutselig bare “næsj”
og du føler at verden snurrer fra deg
og du sliter med å holde tritt
universet vett, planeten, den plata her, den spinner
la deg virvle med
gi slipp

når du sitter foran skrivebordet og skriver dikt om å gi slipp
og svære ting og sånt
og tenker: jeg e’kke flink nok til å skrive om det
og gir opp når du ikke begriper orda
er for store ‘a
og øyeblikket er så kort
og livet er som et ordtak
man glemmer det alltid bort
når du sitter foran skrivebordet og knoter og begynner å loke
og musepila svever mellom new og quit
og de som kommer til å høre på faller av underveis
eller synes det er dritt, er det helt greit
gi slipp

når du ikke har noe å si og ikke sier no’
for å si at kroppsspråk sier no’ mer enn ord
har ingenting å si
bare lytt
når alt er lost, er alt i ro
og alt som før
gi slipp

- fredrik hoyer

lirik lagu lainnya :

YANG LAGI NGE-TRENDS...